Av Arne Håkonseth, prost i Trondenes
Ved årsskiftet ser vi gjerne tilbake, og der er kavalkader for både det ene og det andre. Det er interessant å se slike oppsummeringer, de gir oversikt og vi kan se sammenhenger som vi har gått glipp av mens ting sto på. Det er ikke til å stikke under en stol at det i 2022 har vært en del vanskelige saker å henge seg opp i. Krigen i Ukraina er nærliggende å nevne. Og så er jeg skuffa over at ingen har tatt politisk lederskap for å forberede oss på et annerledes liv i møte med klima- og naturkrisa som truer liv og velferd for kommende generasjoner. Fremdeles ser vi ut til å tru at vi kan opprettholde forbruket og samtidig berge kloden. Det holder jeg for å være naivt. Mange har fått svekka økonomien sin det siste året, og utfordringa blir å styre nedgangen slik at det ikke går mest ut over de som fra før av har det knapt. For vi er nødt til å skru igjen noen kraner, om vi vil forvalte jordas ressurser til beste for kommende generasjoner.
La oss likevel ta imot det nye året som en ressurs og en rikdom. Det kommer til oss med nye muligheter. Dette året er vi i vår region arena for årets markering av «Nasjonaljubileet Norge i tusen år». Det kommer til å skje nokså mye i ramma av «Tore Hunds rike», som er navnet på dette årets markering. Overskrift er «ressurser og rikdom», og vi vil holde fram vår del av historia fra 1020-åra og i fortsettelsen, samtidig som vi arbeider med de spørsmåla som er formulert for heile jubileumsmarkeringa fram mot år 2030: Hvordan skaper vi et fellesskap som både tåler og verdsetter ulikhet? Finnes det et verdigrunnlag som er ufravikelig? Hvordan forstår og definerer vi oss sjøl i møte med andre? Hva tar vi med oss fra fortida og hva leverer vi videre? Hvordan former vi et samfunn i spenninga mellom tradisjon og fornyelse?
Dette er gode spørsmål å reflektere over. De er et nasjonsjubileum verdig. Vi ønsker ikke ei nasjonalistisk feiring av oss sjøl og vår egen fortreffelighet, som vi må verne om i møte med fremmede folk og tanker. Men vi vil reflektere over hva som skal til for å bygge gode fellesskap og finne ut hvordan vi skal forholde oss til det vi har med oss i tradisjonen vår. Den kristne og humanistiske arven vår, som Grunnloven fastslår som nasjonens verdigrunnlag, hva innebærer den og hvordan skal vi forvalte den? Den såkalte kristenretten som kongen fikk stadfesta på Mostratinget i 1024, hva brakte den inn i lovgrunnlaget vårt som vi bør verne om den dag i dag? Kampen om ressurser og rikdom som Asbjørn Sigurdsson fra Trondenes, han som blei Sels bane, var innblanda i da han måtte hente korn fra onkelen Erling Skjalgsson på Sola, hva kan den lede til av tanker om rettferdig fordeling av jordas ressurser i vår tid?
La oss bruke 2023 til samtaler om slikt og anna som kan gjøre oss til et sterkt fellesskap som åpent tar imot alle som vil komme til oss og bidra til å bygge et samfunn der vi forvalter ressurser og rikdom til beste for fellesskapet og for framtidas generasjoner.