Aktuelt

Informasjonsmøte nr 2 på Bjarkøy

Torsdag 9. juni gjennomførte vi i prosjektet et nytt informasjonsmøte på Bjarkøy. Her fortalte vi om status for arbeidet og for jubileumsprogrammet for 2023. Renate Skredlund fortalte at Bondens Marked har planer om marked på Bjarkøy som en del av programmet. Zigurjon Einarsson fra Fenes Film fortalte om dramaserien som skal spilles inn i Øyriket.

Tore Hunds čehporis (skinnkrage)

Várdobáiki gjenskaper Tore Hunds čehporis (skinnkrage/fell). Målet med prosjektet er å formidle samisk tilstedeværelse, samfunn, tro, samhandling mm i vikingetiden. Snorre Sturlason skriver at Tore Hund gikk til samene for å få laget en kofte som skulle gi han beskyttelse i slaget ved Stiklestad. Det viste seg å ikke være en kofte som beskrevet i bokmålsversjonen av Snorres saga, men en slags fell/kappe/krage som beskrevet i nynorskoversettelsen og også på originalspråket gammelislandsk.

Historien viser en utstrakt samhandling og kontakt mellom samene og nordmenn, og også at samene var viktige handelspartnere. Samenes tilstedeværelse og posisjon løftes i for liten grad opp i tradisjonell historieskriving, og dette ønsker Várdobáiki å gjøre noe med.

En ressursgruppe som har bestått av kunnskapsrike folk som til sammen har dekt mange fagfelt har jobbet frem resultatet. Ressursgruppen har bestått av Alf Ragnar Nielssen, Åsa Elstad, Dikka Storm og Maja Dunfjeld. Duojár/samisk håndverker som lager selve plagget er Ellen Berit Dalbakk.

  1. februar kl 12-15 på Várdobáiki blir det vernissage der Tore Hunds čehporis vises frem for første gang.

Illustrasjon: Alvin Jensvold

Orienteringsmøte på Bjarkøy

Lørdag 29. januar inviterte Bjarkøy historielag til et uformelt møte med Tore Hunds rike som tema. Prosjektleder Nina Dons-Hansen fortalte om arbeidet med jubileumsprogrammet for 2023. Frode Bygdnes fra Harstad historielag fulgte opp med å gi deltakerne et innblikk i den viktige historien vår region bærer på. Vi kommer gjerne igjen snart for en ny oppdatering:)

Visualisering av naustet til Tore Hund?

Arkeologer fra Tromsø museum og fylkeskommunen har både i 2019 og 2021 gjort utgravinger med resultater som beviser at sporene i terrenget i Nergårdsvika er fra stor-naustet til vikinghøvdingen Tore Hund. Funnene på Bjarkøy viser at naustet var over åtte meter høyt og har huset et skip som var større en både Oseberg- og Gokstadskipet. I arbeidet med Tore Hunds rike ønsker vi å påvirke slik at naustet blir visualisert, gjerne via din mobil når du kommer til Bjarkøy. Dette er det Troms og Finnmark fylkeskommune som må ta regi på og vi har utfordret fylkeskonservator Monica Dahl (bildet) på dette. Et lite skilt som bevitner det arkeologiske funnet er alt som er her i dag. Vi jobber nå for at historien må fortelles og synliggjøres enda bedre.

Lokalmatprodusenter skal løftes frem

I jubileumsåret 2023 ønsker vi å løfte frem lokalmatprodusenter i regionen som har sin unike historie og vi ønsker å hente frem kunnskapen om historisk mattradisjon. Dette skal vi gjøre i samarbeid med Bondens Marked midtre Hålogaland med daglig leder Renate Skredlund i spissen. 1. november møtte prosjektleder Nina Dons-Hansen flere representanter fra Bondens Marked på Flesnes. Her ble vi enige om å jobbe videre med ulike ideer og møtes igjen i januar 2022. Det planlegges fagseminar, produktutvikling og ikke minst – et eget Bondens vikingmarked på Bjarkøy i 2023!

De offisielle stedene som markerer 1000-årsjubileet

Dette er stedene som offisielt er med på markeringen fram mot 2030.

LENKER:

HOVEDSIDE
https://norgeitusenaar.no/

2021 KULTURMØTE OG ENDRING
Hundorp, Mære

2022 FOLKESTYRE, KONGESETE
Eidsivating, Hafrsfjord

2023  RESSURSER OG RIKDOM
Tore Hunds Rike

2024 VERDIER I LOVVERKET
Moster, Gulating, Frostating

2025 MIGRASJON OG IDENTITET
Nasjonalt utvandrerjubileum

2026 SLEKT OG SAMFUNN
Sarpsborg

2027 TILHØRIGHET
Samiske miljø*

2028 FORTELLINGER OM NORGE
Vestfold, Telemark*

2029 FOLKETRADISJON
Valldal, Møre og Romsdal

2030 FELLESSKAP
Stiklestad, Nidaros,
Hovedstaden, Hele Norge

* Medvirkning fra disse stedene er foreløpig ikke avklart.

Listen kan endre seg etter hvert som det kommer flere til.

Bakgrunn for prosjektet

Hensikten med prosjektet Tore Hunds rike er å løfte frem regionens historie gjennom deltakelse i «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år». Vi skal skape begeistring og gjennomføre kunnskapsbaserte aktiviteter og arrangement i årene før og i selve jubileumsåret 2023.

Vår region har en rik vikinghistorie. Tore Hund, født rundt 990 og død en gang etter 1030, var en av de betydeligste høvdingene i Hålogaland. Han hadde gård på Bjarkøy. Tore Hund var ute i vikingtokter og ledet flere ekspedisjoner nordover til Kolahalvøya og Kvitsjøen i Bjarmeland (dagens Russland). Da Olav Haraldsson ble konge, ble Tore Hund hans lendmann i nord.

Over tid surnet forholdet mellom kongen og Tore, det startet med kornmangel i Hålogaland, noe som førte til drap. Drapene førte til hevn og nye drap, og det tvang Tore Hund til å gå i opposisjon mot Olav Haraldsson og alliere seg med den danske kongen Knut den mektige.

Konflikten endte i det store slaget ved Stiklestad i 1030.

Bakgrunn for prosjektarbeidet

Prosjektarbeid for formidling av Bjarkøys vikinghistorie har pågått siden 2013 i regi av Harstad kommune og Sør-Troms regionråd. Vi har samarbeidet med Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) siden 2014. De fikk på plass egen prosjektleder for jubileumsarbeidet i 2017.

Prosjektleder i Harstad er deltaker i arbeidsgruppa for det nasjonale nettverket. «Nasjonaljubileet 2030 – NORGE I TUSEN ÅR» ledes av SNK. Nettverket består av regioner i hele landet som jobber sammen for formidling av sin del av norgeshistorien frem mot jubileet i 2030. Vår regions markerings-år i det store nasjonaljubileumsarbeidet er 2023. Vi må derfor rette fokus på formidling av kunnskap om vår middelalderhistorie, spesielt vikingtiden med Tore Hund i spissen.

Historien er mektig, men underkommunisert. Vi ønsker å engasjere barn og unge, gi dem kunnskap om vår nære historie og dermed bygge stolthet og identitet for kommunen og regionen. Dette kan igjen være med å påvirke til at de blir boende i regionen eller flytter tilbake etter endt utdannelse. Historielag og andre faginteresserte etterlyser også denne formidlingen. Utarbeidelse og gjennomføring av kunnskapsbaserte aktiviteter og arrangement vil kunne fortelle historien på en ny og unik måte Store jubileer og markeringer viser seg å være enormt identitetsbyggende, det frigjør mye positiv energi og bygger stolthet hos lokalbefolkningen.

Hovedmålet for nasjonaljubileet er å legge til rette for et kunnskapsbasert og inkluderende jubileum som underbygger et livskraftig samfunn. Med dette menes et samfunn med dype historiske røtter, i stadig utvikling, med blikket rettet fremover og kjennetegnet av aktivt medborgerskap. Hovedmålet har følgende ambisjoner:

å skape en nasjonal jubileumsmarkering som er inkluderende og samtidsrelevant

å bruke anledningen til å arbeide for et nasjonalt kunnskapsløft knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, hva Norge er og hva Norge skal/bør være.

En slik refleksjonsinngang krever tid. Det samme gjør ambisjonen om å inkludere hele Norge i jubileet. Derfor er prosessen fram til 2030 minst like viktig som selve jubileumsåret. Viktigheten av denne langsiktige og inkluderende tilnærmingen til jubileumsarbeidet fremheves i Familie- og kulturkomitéens merknad i Innst 14 S (2018-2019): -Komiteen poengterer betydningen av at dette blir et samlet nasjonalt løft, at prosessen er inkluderende, og at utvikling av ny kunnskap mot 2030 er nødvendig.

Nasjonaljubileet 2030 ønsker å løfte FELLESSKAP som et sentralt motiv. Et velfungerende demokrati kjennetegnes blant annet av rom for uenighet: et uenighetsfellesskap. Dette forutsetter en offentlig samtale som inviterer alle inn, og som både er åpen og åpnende. Nasjonaljubileet 2030 er en god anledning å bygge opp om dette gjennom å invitere til Den store samtalen om Norge. Hvilke grunnpilarer er det norske samfunnet bygd på og hvilke skal bære det videre?

Les mer her: https://stiklestad.no/nasjonaljubileet2030/