Hensikten med prosjektet Tore Hunds rike er å løfte frem regionens historie gjennom deltakelse i «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år». Vi skal skape begeistring og gjennomføre kunnskapsbaserte aktiviteter og arrangement i årene før og i selve jubileumsåret 2023.

Vår region har en rik vikinghistorie. Tore Hund, født rundt 990 og død en gang etter 1030, var en av de betydeligste høvdingene i Hålogaland. Han hadde gård på Bjarkøy. Tore Hund var ute i vikingtokter og ledet flere ekspedisjoner nordover til Kolahalvøya og Kvitsjøen i Bjarmeland (dagens Russland). Da Olav Haraldsson ble konge, ble Tore Hund hans lendmann i nord.

Over tid surnet forholdet mellom kongen og Tore, det startet med kornmangel i Hålogaland, noe som førte til drap. Drapene førte til hevn og nye drap, og det tvang Tore Hund til å gå i opposisjon mot Olav Haraldsson og alliere seg med den danske kongen Knut den mektige.

Konflikten endte i det store slaget ved Stiklestad i 1030.

Bakgrunn for prosjektarbeidet

Prosjektarbeid for formidling av Bjarkøys vikinghistorie har pågått siden 2013 i regi av Harstad kommune og Sør-Troms regionråd. Vi har samarbeidet med Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) siden 2014. De fikk på plass egen prosjektleder for jubileumsarbeidet i 2017.

Prosjektleder i Harstad er deltaker i arbeidsgruppa for det nasjonale nettverket. «Nasjonaljubileet 2030 – NORGE I TUSEN ÅR» ledes av SNK. Nettverket består av regioner i hele landet som jobber sammen for formidling av sin del av norgeshistorien frem mot jubileet i 2030. Vår regions markerings-år i det store nasjonaljubileumsarbeidet er 2023. Vi må derfor rette fokus på formidling av kunnskap om vår middelalderhistorie, spesielt vikingtiden med Tore Hund i spissen.

Historien er mektig, men underkommunisert. Vi ønsker å engasjere barn og unge, gi dem kunnskap om vår nære historie og dermed bygge stolthet og identitet for kommunen og regionen. Dette kan igjen være med å påvirke til at de blir boende i regionen eller flytter tilbake etter endt utdannelse. Historielag og andre faginteresserte etterlyser også denne formidlingen. Utarbeidelse og gjennomføring av kunnskapsbaserte aktiviteter og arrangement vil kunne fortelle historien på en ny og unik måte Store jubileer og markeringer viser seg å være enormt identitetsbyggende, det frigjør mye positiv energi og bygger stolthet hos lokalbefolkningen.

Hovedmålet for nasjonaljubileet er å legge til rette for et kunnskapsbasert og inkluderende jubileum som underbygger et livskraftig samfunn. Med dette menes et samfunn med dype historiske røtter, i stadig utvikling, med blikket rettet fremover og kjennetegnet av aktivt medborgerskap. Hovedmålet har følgende ambisjoner:

å skape en nasjonal jubileumsmarkering som er inkluderende og samtidsrelevant

å bruke anledningen til å arbeide for et nasjonalt kunnskapsløft knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, hva Norge er og hva Norge skal/bør være.

En slik refleksjonsinngang krever tid. Det samme gjør ambisjonen om å inkludere hele Norge i jubileet. Derfor er prosessen fram til 2030 minst like viktig som selve jubileumsåret. Viktigheten av denne langsiktige og inkluderende tilnærmingen til jubileumsarbeidet fremheves i Familie- og kulturkomitéens merknad i Innst 14 S (2018-2019): -Komiteen poengterer betydningen av at dette blir et samlet nasjonalt løft, at prosessen er inkluderende, og at utvikling av ny kunnskap mot 2030 er nødvendig.

Nasjonaljubileet 2030 ønsker å løfte FELLESSKAP som et sentralt motiv. Et velfungerende demokrati kjennetegnes blant annet av rom for uenighet: et uenighetsfellesskap. Dette forutsetter en offentlig samtale som inviterer alle inn, og som både er åpen og åpnende. Nasjonaljubileet 2030 er en god anledning å bygge opp om dette gjennom å invitere til Den store samtalen om Norge. Hvilke grunnpilarer er det norske samfunnet bygd på og hvilke skal bære det videre?

Les mer her: https://stiklestad.no/nasjonaljubileet2030/