Seminar om Tore Hund

Som en del av jubileumsprogrammet inviterte Sør-Troms museum mandag 24. april til fagseminar med tema Tore Hund og vår regions vikingtid. 75 tilhørere fikk lære mer om høvdingen Tore Hunds betydning i norgeshistorien, i tillegg til foredrag om den mektige Bjarkøyættas etterkommere.

Tørrfiskens handelshistorie fikk også oppmerksomhet, og vi fikk innblikk i arbeidet med dramaserien om Tore Hund – Adogit – som er i godt driv frem mot realisering.

Her er det inngått samarbeid med Rubicon TV AS som er en del av Banijay, verdens største uavhengige innholdsprodusent og distributør. Det blir et nytt seminar til høsten, så her er det bare å følge med.

Her er programmet: 

  • Her skal du få kjenne en Bjarkøying! Om Tore Hunds ettermæle» Stefan Figenschow, doktorgradskandidat historie UiT
  • «Bjarkøyættas etterkommere» Astrid Mellem Johnsen, doktorgradskandidat historie UiT
  • «Skrei eller skinn? Hålogalands utenrikshandel i vikingtiden» Ian Peter Grohse, førsteamanuensis i eldre historie UiT
  • «Tore Hund og Adogit» Bergsveinn Birgisson, islandsk forfatter, doktorgrad i norrøn filologi
  • «Dramaserien – Sagaen fra Adogit» Sigurjon Einarsson, Fenes film
Bergsveinn Birgisson, islandsk forfatter, doktorgrad i norrøn filologi, Sigurjon Einarsson, Fenes film, Stefan Figenschow, doktorgradskandidat historie UiT, Astrid Mellem Johnsen, doktorgradskandidat historie UiT og Ian Peter Grohse, førsteamanuensis i eldre historie UiT. Foto: Øivind Arvola
Bergsveinn Birgisson, islandsk forfatter, doktorgrad i norrøn filologi, Sigurjon Einarsson, Fenes film, Stefan Figenschow, doktorgradskandidat historie UiT, Astrid Mellem Johnsen, doktorgradskandidat historie UiT og Ian Peter Grohse, førsteamanuensis i eldre historie UiT. Foto: Øivind Arvola
Sigurjon Einarsson fra Fenes film fortalte om «Dramaserien – Sagaen fra Adogit» Foto: Øivind Arvola
Sigurjon Einarsson fra Fenes film fortalte om
«Dramaserien – Sagaen fra Adogit» Foto: Øivind Arvola
Bergsveinn Birgisson, islandsk forfatter, doktorgrad i norrøn filologi fortalte om manusarbeidet rundt 
Tore Hund og Adogit. Foto: Øivind Arvola
Bergsveinn Birgisson, islandsk forfatter, doktorgrad i norrøn filologi fortalte om manusarbeidet rundt
Tore Hund og Adogit. Foto: Øivind Arvola
Stefan Figenschow, doktorgradskandidat historie UiT fortalte om Tore Hunds ettermæle. Foto: Øivind Arvola
Stefan Figenschow, doktorgradskandidat historie UiT fortalte om Tore Hunds ettermæle. Foto: Øivind Arvola

De offisielle stedene som markerer 1000-årsjubileet

Dette er stedene som offisielt er med på markeringen fram mot 2030.

LENKER:

HOVEDSIDE
https://norgeitusenaar.no/

2021 KULTURMØTE OG ENDRING
Hundorp, Mære

2022 FOLKESTYRE, KONGESETE
Eidsivating, Hafrsfjord

2023  RESSURSER OG RIKDOM
Tore Hunds Rike

2024 VERDIER I LOVVERKET
Moster, Gulating, Frostating

2025 MIGRASJON OG IDENTITET
Nasjonalt utvandrerjubileum

2026 SLEKT OG SAMFUNN
Sarpsborg

2027 TILHØRIGHET
Samiske miljø*

2028 FORTELLINGER OM NORGE
Vestfold, Telemark*

2029 FOLKETRADISJON
Valldal, Møre og Romsdal

2030 FELLESSKAP
Stiklestad, Nidaros,
Hovedstaden, Hele Norge

* Medvirkning fra disse stedene er foreløpig ikke avklart.

Listen kan endre seg etter hvert som det kommer flere til.

Bakgrunn for prosjektet

Hensikten med prosjektet Tore Hunds rike er å løfte frem regionens historie gjennom deltakelse i «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år». Vi skal skape begeistring og gjennomføre kunnskapsbaserte aktiviteter og arrangement i årene før og i selve jubileumsåret 2023.

Vår region har en rik vikinghistorie. Tore Hund, født rundt 990 og død en gang etter 1030, var en av de betydeligste høvdingene i Hålogaland. Han hadde gård på Bjarkøy. Tore Hund var ute i vikingtokter og ledet flere ekspedisjoner nordover til Kolahalvøya og Kvitsjøen i Bjarmeland (dagens Russland). Da Olav Haraldsson ble konge, ble Tore Hund hans lendmann i nord.

Over tid surnet forholdet mellom kongen og Tore, det startet med kornmangel i Hålogaland, noe som førte til drap. Drapene førte til hevn og nye drap, og det tvang Tore Hund til å gå i opposisjon mot Olav Haraldsson og alliere seg med den danske kongen Knut den mektige.

Konflikten endte i det store slaget ved Stiklestad i 1030.

Bakgrunn for prosjektarbeidet

Prosjektarbeid for formidling av Bjarkøys vikinghistorie har pågått siden 2013 i regi av Harstad kommune og Sør-Troms regionråd. Vi har samarbeidet med Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) siden 2014. De fikk på plass egen prosjektleder for jubileumsarbeidet i 2017.

Prosjektleder i Harstad er deltaker i arbeidsgruppa for det nasjonale nettverket. «Nasjonaljubileet 2030 – NORGE I TUSEN ÅR» ledes av SNK. Nettverket består av regioner i hele landet som jobber sammen for formidling av sin del av norgeshistorien frem mot jubileet i 2030. Vår regions markerings-år i det store nasjonaljubileumsarbeidet er 2023. Vi må derfor rette fokus på formidling av kunnskap om vår middelalderhistorie, spesielt vikingtiden med Tore Hund i spissen.

Historien er mektig, men underkommunisert. Vi ønsker å engasjere barn og unge, gi dem kunnskap om vår nære historie og dermed bygge stolthet og identitet for kommunen og regionen. Dette kan igjen være med å påvirke til at de blir boende i regionen eller flytter tilbake etter endt utdannelse. Historielag og andre faginteresserte etterlyser også denne formidlingen. Utarbeidelse og gjennomføring av kunnskapsbaserte aktiviteter og arrangement vil kunne fortelle historien på en ny og unik måte Store jubileer og markeringer viser seg å være enormt identitetsbyggende, det frigjør mye positiv energi og bygger stolthet hos lokalbefolkningen.

Hovedmålet for nasjonaljubileet er å legge til rette for et kunnskapsbasert og inkluderende jubileum som underbygger et livskraftig samfunn. Med dette menes et samfunn med dype historiske røtter, i stadig utvikling, med blikket rettet fremover og kjennetegnet av aktivt medborgerskap. Hovedmålet har følgende ambisjoner:

å skape en nasjonal jubileumsmarkering som er inkluderende og samtidsrelevant

å bruke anledningen til å arbeide for et nasjonalt kunnskapsløft knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, hva Norge er og hva Norge skal/bør være.

En slik refleksjonsinngang krever tid. Det samme gjør ambisjonen om å inkludere hele Norge i jubileet. Derfor er prosessen fram til 2030 minst like viktig som selve jubileumsåret. Viktigheten av denne langsiktige og inkluderende tilnærmingen til jubileumsarbeidet fremheves i Familie- og kulturkomitéens merknad i Innst 14 S (2018-2019): -Komiteen poengterer betydningen av at dette blir et samlet nasjonalt løft, at prosessen er inkluderende, og at utvikling av ny kunnskap mot 2030 er nødvendig.

Nasjonaljubileet 2030 ønsker å løfte FELLESSKAP som et sentralt motiv. Et velfungerende demokrati kjennetegnes blant annet av rom for uenighet: et uenighetsfellesskap. Dette forutsetter en offentlig samtale som inviterer alle inn, og som både er åpen og åpnende. Nasjonaljubileet 2030 er en god anledning å bygge opp om dette gjennom å invitere til Den store samtalen om Norge. Hvilke grunnpilarer er det norske samfunnet bygd på og hvilke skal bære det videre?

Les mer her: https://stiklestad.no/nasjonaljubileet2030/